Arne Dagfinn Enerly (født 9.desember 1972 i Oslo) er gift  med Mona og er tvillingpappa til Mia og Amanda.

Han er en tidligere norsk fotballspiller som vokste opp på Ammerud. Der han spilte for Grorud og Grei. Han ble vanligvis benyttet på høyrevingen, og spilte sist for Fredrikstad. Han har tidligere spilt eliteseriefotball for Skeid, Moss og Rosenborg.

Enerly debuterte i Tippeligaen i 1996 som Skeid-spiller, og gjorde seg bemerket med sin fart, teknikk og sine langskudd. I 1998 var Skeid tilbake i 1. divisjon og gikk på en økonomisk smell som førte til at han gikk til Moss, der scoret han blandt annet årets mål i 1999, på hel volley fra en corner. Han spilte tre sesonger i Moss før han ble signert av Rosenborg. Enerly tilbragte tre og en halv sesong på Lerkendal, og fikk med seg fire seriegull og en NM-tittel.

Sommeren 2004 ønsket han seg hjemmover igjen og skrev kontrakt med Fredrikstad.

I 2005-sesongens siste kamp den 29.oktober, kolliderte kaptein Enerly med en lagkamerat, og brekker nakken. Her møter han sin største utfordring, han er lammet fra nakken og ned. Bare kun ved å bruke øynene og uten stemme kjemper han seg tilbake. Opptrening på Sunnaas med full støtte fra familie og venner, blir han strekere og sterkere.

 

I August 2007 ble det, etter initiativ fra FFKs supporterklubb Plankehugen, fattet styrevedtak om at drakt nr 8 i FFK, nummeret Enerly brukte i den skjebnesvangre Start-kampen, skulle fredes og aldri kunne benyttes av noen andre FFK-spillere igjen.

 

I oktober 2007, ga han ut bok, Så fort kan livet snu, skrevet av Jens O. Simensen. Boken handler om tiden etter skaden, kjærlighet til familien, venner og det å tenke positivt i en tøff situasjon.

 

Han ble kåret til Årets forbilde på Idrettsgallaen 2008.

Han fikk pris sammen med sin kjære kone, Mona i 2009, Jens Moes minnespris.

Han fikk også prisen Trysil-Knut 2009.

2011 fikk han Niso´s hederspris.

 

I mars 2014, ga han ut sin andre bok, Veien videre, sammen med sin kone, Mona. Skrevet av Jens O. Simensen. Boken handler om tiden etter den første boka, fra 2007 og til nå. Om utfordringen, mestringene og selve livet.

 

Han er en evig optimist og har et mål om å kunne gå igjen. Og dette kommer han til å klare!